15.01.92 forespør SBBL Stavanger namsrett om Vo Van Vu har anledning til å trekke seg. De vedlegger kjøpekontrakt.
21.01.92 svarer førstebyfogd Ernst Moe og gir klar beskjed om - "at hvis Vo van vu ønsker å trekke seg fra kjøpekontrakten er dette ikke noe forhold for namsretten, men et forhold mellom de berørte parter. - «Spørsmålet om å få komme fri kjøpekontrakten er et spørsmål mellom Terje Strand, DNB Sør-Rogaland og Vo van vu. Dette er forhold som ikke er namsretten vedkommende, men kun et forhold mellom de involverte parter».
10.04.92 skriver Vo van vu til DNB Sør-Rogaland og sier at han trekker seg fra budet og hele saken. Grunngir det med pkt. 3 i kjøpekontrakten som gir ham rett til å trekke seg.
15.05.92 gir også lagdommer Nils T. Selvik i Gulating - i brev til DNB-advokat Bjørn Holma beskjed om at også han hadde fått opplyst at Vo van vu har hevet kjøpet av leiligheten og at han ikke anser seg å ha noe mer med saken å gjøre.
19.05.92 protesterer advokat Holma i DNB på dette - og viser til Vu van vu ikke har rettslig adgang til å trekke seg fra saken. Han er bundet av auksjonsbudet inntil namsrettens stadfestelse eventuelt er opphevet i lagmannsretten.
03.06.92 sender også Stavanger Boligbyggelag et brev til DNB i Sør-Rogaland med bekreftelse på at Vo van vu har hevet kjøpet og fått kjøpsgebyret tilbake - med renter, totalt kr. 7600.
01.07.92 får også Stavanger boligbyggelag beskjed fra Vu van vu´s advokat Hans A. Pedersen, hvor det henvises til den samme paragraf 3 i kontrakten - og på vegne av Vo van vu - ber han om å få dette bekreftet fra SBBL.
BYFOGD ERNST MOE, STAVANGER BBL OG DNB BEKREFTET ALLE
AT DE HADDE GITT VU VAN VU RETT
TIL Å TREKKE SEG FRA KJØPET
08.11.93 gir advokat Laugaland i SBBL igjen beskjed til Kai Ness i DNB om at Vo van vu var løst fra sine forpliktelser av DNB. Han understreker dette med å si at dette kan bekreftes av flere ansatte i SBBL, og at han hadde fått kjøpsgebyret tilbake. Terje Strand påklaget fravikelsesforretningen. I brev fra byfogd Torbjørn Husebø den 30.05.94 blir det referert til en klage Willy Pedersen sendte avgårde 26.05.94 som var en klage på namsmannens handlemåte. Det blir her i en linje slått fast av Stavanger Namsrett at denne klagen ikke gis oppsettende virkning. Willy Pedersen sendte omgående (den 31.05.94) en ny to siders anke på dette vedtaket. Og siden hørte vi ikke mer.
Terje Strand som var uten advokat purrer på avgjørelsen. Med vitne er han på første byfogd Moe sitt kontor men blir fysisk utestengt ved at førstebyfogden setter foten i døren. Nok et eksempel på hvordan selvprosederende blir hjulpet i norsk rett.
Ved hjelp av fortielser og medvirkning til at en ulovlig fravikelsesforretning kan finne sted av en inkompetent namsmann så blir Terje Strand og hans familie kastet på gaten.
Etter utkastelsen må han flytte hjem tll sin mor og sove der i månedsvis før familien får ny leilighet. Barna blir plassert hos venner av familien og må bo borte fra sine foreldre i månedsvis. Ektefellen må bo hos en venninne. Først etter 14 uker får de en leilighet på 52 kvm. der barna får soverommet, far sover på gulvet i stuen og ektefellen sover i vaske-rommet, som er uten vindu og ikke egnet som soverom.
Slik bor familien til ektefellen ikke makter mer, tar ut separasjon og Terje Strand må forlate familien. Han får selv tak i en liten leilighet ved hjelp av etableringslån i kommunen, han kan ikke ha barna på overnattingsbesøk, han blir sykere og sykere - og blir til slutt uføretrygdet. Bakgrunnen er DnBs handlinger mot ham og hans familie.
«En oppegående person med all verdens praktisk arbeidserfaring og optimisme med en ung familie - ble knust som følge av at DnB i 1988 valgte å satse på å støtte kriminelle - fordi man trodde man tjente mest på dem, i stedet for den ærlige».
(advokat Arvid Sjødin)
Begjæringen om fravikelse blir det fra første øyeblikk protestert på. Det ble begjært avvisning. Klagen ligger fortsatt i 2012 ubehandlet på Namsmannens kontor.
